Litt om sommeren min

Dette har vært en skikkelig forferdelig sommer for meg og min familie. Vi mistet dessverre mamma etter sykeleie. Uansett hvor mye og lenge du prøver å forberede deg på noe sånt...så klarer du aldri helt å forberede deg. Det er umulig. Men vi var så heldig at vi fikk sjansen til å si farvel, holde henne i hånden og prate med henne til siste stund. For meg var det ingenting som het tid rundt hennes død. Dagene gikk i ett og plutselig er sommeren over. Hele sommeren har gått til tristhet, sorg, stress og beskymringer. Prøver å tenke sånn at mamma har det godt nå, men lengselen etter henne blir ikke mindre av det. I dag er det lørdag og merker godt klumpen i halsen når jeg tenker på henne. Grunnen til at det er tøft om lørdagene, er at vi alltid dro til henne om lørdagskveldene.

Dagene går greit nå. Lillegutt har begynt i 1 klasse og det er vel naturlig at vi tenker på mamma i slike stunder, for hun elsket å høre om spesielle ting som skjedde i vårt liv. Og gud så stolt hun var av barnebarna. Lillegutt satt på første skoledag og fortalte om mormoren som er død. Han tegnet også mormoren i kisten, slik han husker henne da han så henne i kisten.

Lærerinnen kom og fortalte meg dette og hun sa også at det er utrolig viktig å snakke om det. Jeg fortalte henne at vi snakker om mamma/mormor hver eneste dag. Spesielt ved leggetid føler gutten min behov for å prate om henne. Og vi avslutter praten ved å synge en sang som vi har diktet om henne (samme melodien som en annen sang jeg alltid synger til han).

Det går egentlig greit trodde jeg. Så plutselig kommer tårene og de siste par ukene har det økt veldig. Min datter gråt i går, for hun savnet mormoren sa hun. Hun hulket..stakkars lille prinsessen min.

Jeg skal starte studier den 1 september, men nå lurer jeg på om det går. Av forskjellige grunner. Men vi får se hva jeg vil gjøre. Kommer tilbake til det.

Nå skal jeg og sambo handle litt mat til kvelden. Ta ta....